Kongeriget Norges Grundlov 17 V 1814.djvu

Arbeidsprosess

Mange føler frustrasjon over at advokater gjerne bruker en del tid på å forberede en sak. Timene bare renner på og den endelige fakturaen synes unødvendig høy. Vi som jobber sammen med – og som - jurister og advokater vet at alle disse forberedelsene er helt nødvendige.
Derfor en kort forklaring på hvordan jurister og advokater jobber:

Uten å ha tilstrekkelige opplysninger og innsikt i alle sakens rettslige sider, er det ikke forsvarlig å gi råd eller veiledning. Det er derfor vanlig at rettshjelperen bruker litt tid for å skaffe seg oversikt, før han forteller kunden hva vedkommende bør gjøre. Dette gjelder selvsagt ikke i helt kurante rettsspørsmål, der juristen på forhånd forutsettes å ha tilstrekkelig og oppdatert kunnskap på området.

Den juridiske metode
"Du skal ikke stjele" er en regel som både Bibelen, Koranen og Norges Lover er klare på. Dessverre er det slik at Norges Lover sjelden består av enkle fasitsvar som dette. Én ting er hva som står i lovboken; en annen ting er hvordan lovteksten nærmere skal forstås.

For å finne ut hvordan et lovverk skal tolkes, tar rettsanvenderen i bruk såkalte rettskildefaktorer. Dette er argumentkilder som skal brukes til å fastlegge innholdet i en aktuell rettsregel.

 

  Torstein Eckhoff, en av Norges fremste professorer i rettskildelære, regner opp syv sentrale rettskildefaktorer (note):

  • Lovtekster, herunder forskrifter m.v. gitt med hjemmel i lov og lovens formål.
  • Lovforarbeider (Lovutredninger (NOUer), begrunnede lovforslag fra regjeringen til Stortinget (Ot.prp.) m.m.)
  • Rettspraksis (først og fremst Høyesteretts avgjørelser)
  • Andre myndigheters praksis (skatteetaten, trygdeetaten osv)
  • Privates praksis (hvordan pleier folk å gjøre det når de inngår bestemte avtaler?)
  • Rettsoppfatninger (spesielt rettsoppfatninger blant de juridisk mest kyndige for eksempel juridiske professorer, men også folkelige rettsoppfatninger)
  • Reelle hensyn (dine vurderinger av om resultatet blir rimelig, godt, rettferdig osv.)

Denne listen er likevel ikke en uttømmende oversikt over relevante rettskilder, da internasjonale rettskilder som folkerett og EU-/EØS-rett ikke er inkludert.

Hvordan rettskildefaktorene nærmere skal benyttes i den juridiske prosessen, styres av rettskildeprinsipper. Dette er en felles betegnelse på en gruppe retningslinjer som alle rettsanvendere skal ta i bruk når de løser et juridisk spørsmål. Først og fremst fastslår prinsippene hvilke rettskildefaktorer det er tillatt å bruke (relevansspørsmålet), hvordan en rettskildefaktor nærmere skal tolkes (slutningsspørsmålet), samt hvilken betydning en rettskildefaktor kan tillegges (vektspørsmålet).

(note: Torstein Eckhoff: Rettskildelære (1. utg 1971, 5. utg 2001) /wikipedia + http://www.jusleksikon.no/wiki/Rettskildeprinsipper)

De ulike rettskildefaktorene har ulik vekt i seg selv og i forhold til hverandre. Dette innbyrdes vektforholdet varierer bl.a. ut fra hvilket rettsområde det dreier seg om. Eksempel: dersom Høyesterett tidligere har tolket en lovtekst på en bestemt måte, kan man som rettsanvender ikke legge mer vekt på en personlig vurdering av de reelle hensyn i saken. Dette gjelder uansett om tolkningen som Høyesterett har kommet frem til vil oppfattes temmelig urimelig i din sak. En dom i Høyesterett har betydelig større autoritet enn de reelle hensyn, og veier derfor tyngre.

Gjennom tolkningsprosessen kommer man frem til det som kalles en rettsregel. Dersom situasjonen er at man har flere rettsregler som strider mot hverandre, kommer motstridsprinsippene til anvendelse:

Lex superior: Grunnlov går foran lov som igjen går foran forskrift.

Lex posterior: Nyere lov går foran eldre lov.

Lex specialis: En lov som regulerer et spesielt tilfelle går foran en mer generell lov.

Offcanvas

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipisicing elit, sed do eiusmod tempor incididunt ut labore et dolore magna aliqua.